Det muntlige språket i norsk

Denne uka har vi hatt to dager med forelesninger om det muntlige språket i norsk. Her skal jeg reflektere litt rundt dette emnet. I norsk har vi to skriftspråk; bokmål og nynorsk. I motsetning til skriftspråket har vi mange forskjellige talemål, f.eks forskjellige dialekter omkring i hele landet. Det er viktig å huske at det ikke finnes noen standardiserte regler for talemålet slik det finnes for skriftspråket!

Talespråket er det første vi lærer oss, og vi bruker det mye mer enn skriftspråket. De språklige endringene skjer som regel først i talespråket, og så i skriftspråket. Når vi snakker, er språkbruken vår mye mer spontan og uplanlagt enn skriftspråket. Men når vi chatter og skriver SMS, pleier språkbruken å være nærmere den muntlige enn den skriftlige sjangeren, fordi vi bruker en spontan og uplanlagt skriftform. Når vi snakker, pleier vi også å nøle, avbryte og trekke sammen lyder og ord, noe som ikke pleier å skje i skriftspråket.

Språklydene er også en viktig del talespråket og uttalen. Fonologi kalles læren om uttale, eller lydlære, altså språklydene. Fonologi er viktig i skolen, og med kunnskaper om dette kan læreren hjelpe elever med blant annet talevansker, lese- og skrivevansker og rettskriving.