Norsk-refleksjon i praksis - 1
Jeg skal reflektere litt rundt det norskfaglige emnet ”Prosessorientert skriving (POS)” som ble brukt i den klassen jeg har praksis i. Lærerne hadde satt av fire skoletimer (som ble delt opp i to dager), slik at elevene i 4.klasse skulle få tid til å skrive en tekst, og gi tilbakemeldinger til hverandre. De første to timene var satt av til skriving, og de to siste var satt av til opplesning og tilbakemeldinger.
Klassen var vant til å skrive tekster, men mest fortellinger, altså ”referater” til ting de hadde gjort og opplevd. Utfordringene for elevene denne gangen var å ikke skrive slike såkalte ”referater”, men heller skrive en tekst hvor de skulle reflektere over seg selv, fortelle om livet sitt, og undre seg over ting. Vi var flere voksne i klassen, og hadde gode muligheter til å hjelpe elvene underveis i skriveprosessen. Selv om de hadde fått klare beskjeder om hva de skulle skrive, og hvordan de skulle skrive, var det mange som fortsatte å skrive referater om hva de hadde gjort i helgen osv. Selv om det så ut som om alle elvene forstod hva de skulle gjøre da de fikk oppgaven, var det mange som var veldig usikre når de skulle begynne å skrive. De visste ikke hva de skulle skrive, slik at de satt og ventet på hjelp fra de voksne. Det var veldig få som fikk til å skrive slik de egentlig skulle.
De to siste timene var det tid for å sitte i grupper og lese teksten sin for de andre i gruppa. Deretter skulle alle si noe som var bra med teksten til den som leste opp sin. Det var en voksen på gruppene som skrev tilbakemeldingene i boka til eleven som for eksempel ” Jeg synes du skrev bra om…, sa Kari.” Noen elever ville ikke lese opp teksten sin, men syntes det var greit at den voksne på gruppa gjorde det. Siden dette var første gang elevene gjorde noe slikt, var det helt tydelig at de ikke visste hva de skulle si. Noen i gruppa hørte heller ikke etter når noen av de andre leste opp teksten sin, og var heller bare opptatt av sin egen. Her var det derfor viktig at den voksne spurte spørsmål om teksten til den eleven som hadde skrevet den, og få i gang en samtale i gruppa. Siden dette var første gangen elevene var med på noe slikt, hadde ikke lærerne noen store forventninger. Det var heller ikke et mål at elevene skulle skrive flere utkast av teksten sin. Hovedmålet var at de skulle prøve å skrive noe utenom det vanlige, og lære seg å gi positive tilbakemeldinger til andre medelever.
L97 legger stor vekt på POS i norskfaget. Allerede i 1. klasse står det i L97 at elevene skal snakke om tekstene de har skrevet, og om hva de liker i tekstene til de andre. Så her gjelder det å begynne så tidlig som mulig, slik at elevene kan venne seg til denne prosessen. For mange elever virker det som om det er veldig kjedelig å jobbe med flere utkast, og å måtte skrive teksten på nytt osv. Derfor kan det kanskje være mer motiverende om de bruker datamaskiner, slik at de bare kan gjøre om teksten sin på data, i stedet for å skrive alt for hånd. Dette kan være vanskelig å få til på skolen pga mangel på datamaskiner, men det er heller ikke å regne med at alle har tilgang til datamaskiner hjemme. Da er det bare å se hvordan det går neste gang elevene skal jobbe med POS. Det blir spennende å se... :)
Klassen var vant til å skrive tekster, men mest fortellinger, altså ”referater” til ting de hadde gjort og opplevd. Utfordringene for elevene denne gangen var å ikke skrive slike såkalte ”referater”, men heller skrive en tekst hvor de skulle reflektere over seg selv, fortelle om livet sitt, og undre seg over ting. Vi var flere voksne i klassen, og hadde gode muligheter til å hjelpe elvene underveis i skriveprosessen. Selv om de hadde fått klare beskjeder om hva de skulle skrive, og hvordan de skulle skrive, var det mange som fortsatte å skrive referater om hva de hadde gjort i helgen osv. Selv om det så ut som om alle elvene forstod hva de skulle gjøre da de fikk oppgaven, var det mange som var veldig usikre når de skulle begynne å skrive. De visste ikke hva de skulle skrive, slik at de satt og ventet på hjelp fra de voksne. Det var veldig få som fikk til å skrive slik de egentlig skulle.
De to siste timene var det tid for å sitte i grupper og lese teksten sin for de andre i gruppa. Deretter skulle alle si noe som var bra med teksten til den som leste opp sin. Det var en voksen på gruppene som skrev tilbakemeldingene i boka til eleven som for eksempel ” Jeg synes du skrev bra om…, sa Kari.” Noen elever ville ikke lese opp teksten sin, men syntes det var greit at den voksne på gruppa gjorde det. Siden dette var første gang elevene gjorde noe slikt, var det helt tydelig at de ikke visste hva de skulle si. Noen i gruppa hørte heller ikke etter når noen av de andre leste opp teksten sin, og var heller bare opptatt av sin egen. Her var det derfor viktig at den voksne spurte spørsmål om teksten til den eleven som hadde skrevet den, og få i gang en samtale i gruppa. Siden dette var første gangen elevene var med på noe slikt, hadde ikke lærerne noen store forventninger. Det var heller ikke et mål at elevene skulle skrive flere utkast av teksten sin. Hovedmålet var at de skulle prøve å skrive noe utenom det vanlige, og lære seg å gi positive tilbakemeldinger til andre medelever.
L97 legger stor vekt på POS i norskfaget. Allerede i 1. klasse står det i L97 at elevene skal snakke om tekstene de har skrevet, og om hva de liker i tekstene til de andre. Så her gjelder det å begynne så tidlig som mulig, slik at elevene kan venne seg til denne prosessen. For mange elever virker det som om det er veldig kjedelig å jobbe med flere utkast, og å måtte skrive teksten på nytt osv. Derfor kan det kanskje være mer motiverende om de bruker datamaskiner, slik at de bare kan gjøre om teksten sin på data, i stedet for å skrive alt for hånd. Dette kan være vanskelig å få til på skolen pga mangel på datamaskiner, men det er heller ikke å regne med at alle har tilgang til datamaskiner hjemme. Da er det bare å se hvordan det går neste gang elevene skal jobbe med POS. Det blir spennende å se... :)
posted by sILa | 1:46 PM
4 Comments:
Hei Sila,
beklager at jeg er så sen med å legge inn en kommentar. Har ikke hatt tilgang på internett denne uken så jeg får ta igjen det nå.
Jeg syns du gav en veldig bra beskrivning om POS opplegget i hadde i skolen. Jeg er enig i at elevene ikke helt klarte oppgaven som den var tenkt. Men med tanke på at det var første gangen for elevene, tror jeg ikke man kunne forvente så mye. Det virker som at begge har oppfatningen om at tilbakemeldingen var det som fungerte dårligst. I min gruppe ble det mange kommentarer som ikke hadde så mye med teksten å gjøre. Dette er nok noe man bør tenke på og la elevene begynne kommentere tekster og innholdet i tekster mye tidligere. L97 legger jo vekt på at elevene skal jobbe med POS reden fra 1.klasse så jeg antar at det bare er å begynne så fort man kan.
Jeg håper at vi kommer å være med på oppfølgningen av prosjektet. Dette hadde vært spennende og se hvordan elevene klarer å utdype tekstene de reden har skrevet.
Ha det bra!
Hilsen Emma!!
Hei Sila
Ser at vi har jobbet med det samme i praksis, pos. Jeg har noe ulike erfaringer, men så er jo igjen mine elever eldre enn dine.
Det du sier om manglende motivasjon på å skrive et nytt utkast opplevde også vi når vi jobbet med pos. Mange av elevene fylte bare ut teksten sin med noen setninger til etter å ha fått tilbakemeld.
Men i og med at barna gjennom hele grunnskolen skal ha skrivetrening ser i alle fall jeg det som viktig at det skriver hele teksten på nytt. Hvordan en skal motivere elevene til dette er en annen sak.Si gjerne ifra om du kommer opp med noe smart!
maja
Hei Sila!
Jeg ser at Emma beklager at hun var sent ute med tilbakemeldingen sin. Det setter vel meg i et enda dårligere lys:-) Beklager, jeg skal prøve å være flinkere neste gang. Det er bare det at det er litt tungt når man ikke helt klarer å engasjere seg så mye som man egentlig ønsker.
Når det gjelder refleksjonen din over prosessorientert skriving, så viser det seg jo at vi som er på vår skole sitter igjen med mye av de samme erfaringene. Jeg synes du belyser temaet veldig godt, sett ut fra de forutsetninger som faktisk foreligger. Man føler at du har har gjort grundige observasjoner, og tilrettelagt for barnas skriving på en riktig måte, når en ser på refleksjonen din.
POS virker som et glimrende verktøy. Men, som Emma sier; "L97 legger jo vekt på at elevene skal jobbe med POS reden fra 1.klasse(...)", dette virker det på meg som om at ikke er etterfulgt ved vårt trinn. Med en jevn opplæring i POS allerede fra førstetrinn i skolen, ville barna hatt en helt annen oppfatning av arbeidet som skulle gjøres når de arbeidet på fjerdetrinn. Dette opplegget var barnas første møte med POS, og det var helt tydelig at de fleste hadde litt problemer med å forstå hva som skulle gjøres, og ikke minst hvorfor det skulle gjøres.
Nå er det bare en uke igjen av praksisperioden, men jeg ser frem til våren for å se hvordan utviklingen har vært på dette feltet i løpet av vinteren. Spesielt fordi jeg betrakter POS som et glimrende verktøy for å skape engasjement innenfor både lesing, skriving og elevsamarbeid. Behersker barna disse aktivitetene, så er det lagt et veldig godt grunnlag for videre arbeid på skolen og i livet ellers.
Flot å begynne med POS tidlig i skoleløpet, men det kan selvsagt være vanskelig i begynnelsen (og særlig med de små). Det er, som du sier, lurt med kombinasjonen pc og POs, - så slipper elevene å skrive alt om igjen. Så hvis man har tilgang til nok pc-er, anbefales det sterkt! Ellers er min faste kommentar til alle som har skrevet om POS: Man kan ikke forvente at elever kan gi hverandre fruktbar respons, hvis de ikke har sett hvordan det kan gjøres. De trenger forbilder! De må altså ha sett mange tydelige eksempler på hvordan lærer en gir konstruktiv respons! Det er en av mine kjepphester....!!
Legg inn en kommentar
<< Home