Norsk-refleksjon i praksis – 2
I 2 uker har vi hatt Storyline om temaet steinalderen. Dette har vært et tverrfaglig prosjekt med blant annet fagene norsk, matte og engelsk. Siden vi har vært så mange som 8 studenter i klassen, hadde vi mulighet til å dele elevene inn i grupper på 5-6 med en voksen på hver gruppe. Disse gruppene/stammene holdt sammen disse to ukene. De lagde en modell over boplassen til å begynne med, og alle fikk en rolle som de skulle ha. De forskjellige rollene var høvding, sjaman, samler, jeger og håndverker. Elevene forstod at alle hadde en viktig rolle i stammen sin.
Norsk-delen av dette opplegget var at elevene skulle skrive forskjellige tekster som senere ble samlet i en perm for stammen. Den første teksten var en rollebeskrivelse hvor de skulle fortelle om rollen sin, og hva han eller hun gjorde i stammen osv. Så skrev de tekster som blant annet var dikt, natta-historier til barna i stammen osv. En dag skjedde en ”katastrofe” i hver stamme, hvor blant annet noen telt hadde brent ned, og noen fra stammen var blitt borte. Her gikk oppgaven deres ut på å skrive hva som kunne ha skjedd i stammen, og hva som deretter ville skje. Når denne katastrofen ble konkretisert, ble det en helt annen skriveopplevelse enn om det bare hadde stått som en oppgave i læreboka. Alle elver skriver forskjellig, og det var lett å se. Noen hadde ingen problemer med å starte historien sin, mens andre trengte hjelp til å komme i gang. Her måtte vi stille spørsmål og motivere elevene til å skrive. Elevene hadde stor fantasi, og det var helt tydelig at de likte å holde på med dette opplegget.
Siden vi reiste tilbake til steinalderen på denne måten, og opplevde deres verden, tror jeg elevene lærte mer enn dersom det hadde vært ”vanlig” undervisning. Det hadde også vært vanskelig å gi elevene så god oppfølging dersom vi ikke hadde vært så mange voksne i klassen, og det virket som om elevene fikk et godt utbytte av dette.
Norsk-delen av dette opplegget var at elevene skulle skrive forskjellige tekster som senere ble samlet i en perm for stammen. Den første teksten var en rollebeskrivelse hvor de skulle fortelle om rollen sin, og hva han eller hun gjorde i stammen osv. Så skrev de tekster som blant annet var dikt, natta-historier til barna i stammen osv. En dag skjedde en ”katastrofe” i hver stamme, hvor blant annet noen telt hadde brent ned, og noen fra stammen var blitt borte. Her gikk oppgaven deres ut på å skrive hva som kunne ha skjedd i stammen, og hva som deretter ville skje. Når denne katastrofen ble konkretisert, ble det en helt annen skriveopplevelse enn om det bare hadde stått som en oppgave i læreboka. Alle elver skriver forskjellig, og det var lett å se. Noen hadde ingen problemer med å starte historien sin, mens andre trengte hjelp til å komme i gang. Her måtte vi stille spørsmål og motivere elevene til å skrive. Elevene hadde stor fantasi, og det var helt tydelig at de likte å holde på med dette opplegget.
Siden vi reiste tilbake til steinalderen på denne måten, og opplevde deres verden, tror jeg elevene lærte mer enn dersom det hadde vært ”vanlig” undervisning. Det hadde også vært vanskelig å gi elevene så god oppfølging dersom vi ikke hadde vært så mange voksne i klassen, og det virket som om elevene fikk et godt utbytte av dette.

3 Comments:
Hei Sila!
Jeg er enig med deg i at dette prosjektet gav elevene en god innføring i hvordan livet artet seg i steinalderen. Ved at elevene fikk konkretisert tingene ved å lage en modell, samtidig som at de skrev ned hva de tenkte om livet i steinalderen, gjorde sånn at de fikk en mer helhetlig oppfattelse av historien. At elevene i tillegg fikk god trening i å utforme tekster på bakgrunn av sine egne refleksjoner, kan vise seg å være verdifullt for den videre utviklingen på dette feltet. De fikk jo en konkret rolle de skulle beskrive for andre, litt på lik linje som å skrive om seg selv og sine virkelige opplevelser, men denne gangen med rimelig frihet innenfor egen fantasi. Alt i alt så tror jeg at elevene fikk et litt annet syn på det å utforme egne tekster. De hverdagslige tekstene de har vært vant til å skrive var nå byttet ut med fantasi og en spennende rolle i en fiktiv verden. Det skapte skrivelyst på en annen måte.
En ting jeg derimot er litt usikker på, er hvordan dette opplegget hadde funger med kun den vanlige lærerstaben tilstede. Jeg tror da at det ville vært svært tungt å "dra igang" hver enkelt gruppe, sånn at de fikk et godt utbytte og resultat.
Hei Sila!
Jeg syns vi hadde noen fine uker med storyline, da elevene koste seg! Er enig med deg (og Stephan) at elevene klarte å skrive mer "levende" enn hva de hadde gjort om de hadde hatt vanlig undervisning. I min gruppe klarte elevene å forestille seg hvordan det hadde vært å leve i steinaldren og dermed få til gode fortellinger. Tror også at elevene fikk en bedre innsikt med tanke på modellene de lagte. Da fikk de se hvordan en boplass kunne se ut, og dermed fikk flere ideer.
Ha en bra Sila!!
Det er alltid artig å høre om Storyline-opplegg. Og det er nesten alltid vellykka! Og det er ingen tvil om at man er mer motivert for skriving (og skriver bedre) etter en stimulerende opplevelse.
Legg inn en kommentar
<< Home