Sila

Bokanmeldelse: Tarjei Vesaas, Is-slottet

2005-10-29T10:30:00.000-07:00

Denne boka handler om jentene Siss og Unn. Disse to jentene bor i en liten bygd, hvor alle kjenner alle. Selv om disse to jentene virker veldig forskjellige utenifra, er de egentlig veldig like.
Siss er en populær jente med mange venner på skolen. Hun er ”lederen” av gjengen, og er godt likt av alle, både de på skolen og av resten av bygda. Unn har akkurat flyttet til denne bygda. Moren hennes er død, og faren hadde stukket av da hun var liten. Derfor bor hun nå hos sin eneste slektning, Moster. Unn er en veldig stille og innadvent jente, og det virker som om hun fortsatt ikke har kommet over sin mors død. Unn blir tilbudt å være med i gjengen, men hun takker hele tiden nei.

Siss synes det er noe som er spennende med Unn. Hun vet ikke helt hva det er, men hun er så mystisk. En dag inviterer Unn Siss med seg hjem. Unn sier at hun skal fortelle Siss en hemmelighet. Når de to jentene sitter på rommet til Unn, er det en merkelig stemning mellom de to, men de forstår hverandre, og utvikler et vennskap.

Neste morgen bestemmer Unn seg for ikke å gå på skolen. Hun er flau over kvelden før, og har ikke lyst til å møte Siss. Derfor går hun til is-slottet, langt inne i skogen, som hun har hørt snakk om på skolen. Det er vinter og kaldt i været. Hun går inn i is-slottet, men kommer aldri ut igjen.

Når Unn blir borte, hjelper hele bygden til med å lete etter henne. De holder på i flere måneder, men finner henne aldri. På denne tiden forvandler Siss seg til den personen Unn var. Hun blir stille og isolerer seg fra verden, og tenker ikke på annet enn Unn. Når våren kommer forandrer hun seg igjen, til den hun en gang var før Unn ble borte.

Norsk-refleksjon i praksis – 2

2005-10-23T06:57:00.000-07:00

I 2 uker har vi hatt Storyline om temaet steinalderen. Dette har vært et tverrfaglig prosjekt med blant annet fagene norsk, matte og engelsk. Siden vi har vært så mange som 8 studenter i klassen, hadde vi mulighet til å dele elevene inn i grupper på 5-6 med en voksen på hver gruppe. Disse gruppene/stammene holdt sammen disse to ukene. De lagde en modell over boplassen til å begynne med, og alle fikk en rolle som de skulle ha. De forskjellige rollene var høvding, sjaman, samler, jeger og håndverker. Elevene forstod at alle hadde en viktig rolle i stammen sin.

Norsk-delen av dette opplegget var at elevene skulle skrive forskjellige tekster som senere ble samlet i en perm for stammen. Den første teksten var en rollebeskrivelse hvor de skulle fortelle om rollen sin, og hva han eller hun gjorde i stammen osv. Så skrev de tekster som blant annet var dikt, natta-historier til barna i stammen osv. En dag skjedde en ”katastrofe” i hver stamme, hvor blant annet noen telt hadde brent ned, og noen fra stammen var blitt borte. Her gikk oppgaven deres ut på å skrive hva som kunne ha skjedd i stammen, og hva som deretter ville skje. Når denne katastrofen ble konkretisert, ble det en helt annen skriveopplevelse enn om det bare hadde stått som en oppgave i læreboka. Alle elver skriver forskjellig, og det var lett å se. Noen hadde ingen problemer med å starte historien sin, mens andre trengte hjelp til å komme i gang. Her måtte vi stille spørsmål og motivere elevene til å skrive. Elevene hadde stor fantasi, og det var helt tydelig at de likte å holde på med dette opplegget.

Siden vi reiste tilbake til steinalderen på denne måten, og opplevde deres verden, tror jeg elevene lærte mer enn dersom det hadde vært ”vanlig” undervisning. Det hadde også vært vanskelig å gi elevene så god oppfølging dersom vi ikke hadde vært så mange voksne i klassen, og det virket som om elevene fikk et godt utbytte av dette.

Norsk-refleksjon i praksis - 1

2005-10-07T13:46:00.000-07:00

Jeg skal reflektere litt rundt det norskfaglige emnet ”Prosessorientert skriving (POS)” som ble brukt i den klassen jeg har praksis i. Lærerne hadde satt av fire skoletimer (som ble delt opp i to dager), slik at elevene i 4.klasse skulle få tid til å skrive en tekst, og gi tilbakemeldinger til hverandre. De første to timene var satt av til skriving, og de to siste var satt av til opplesning og tilbakemeldinger.

Klassen var vant til å skrive tekster, men mest fortellinger, altså ”referater” til ting de hadde gjort og opplevd. Utfordringene for elevene denne gangen var å ikke skrive slike såkalte ”referater”, men heller skrive en tekst hvor de skulle reflektere over seg selv, fortelle om livet sitt, og undre seg over ting. Vi var flere voksne i klassen, og hadde gode muligheter til å hjelpe elvene underveis i skriveprosessen. Selv om de hadde fått klare beskjeder om hva de skulle skrive, og hvordan de skulle skrive, var det mange som fortsatte å skrive referater om hva de hadde gjort i helgen osv. Selv om det så ut som om alle elvene forstod hva de skulle gjøre da de fikk oppgaven, var det mange som var veldig usikre når de skulle begynne å skrive. De visste ikke hva de skulle skrive, slik at de satt og ventet på hjelp fra de voksne. Det var veldig få som fikk til å skrive slik de egentlig skulle.

De to siste timene var det tid for å sitte i grupper og lese teksten sin for de andre i gruppa. Deretter skulle alle si noe som var bra med teksten til den som leste opp sin. Det var en voksen på gruppene som skrev tilbakemeldingene i boka til eleven som for eksempel ” Jeg synes du skrev bra om…, sa Kari.” Noen elever ville ikke lese opp teksten sin, men syntes det var greit at den voksne på gruppa gjorde det. Siden dette var første gang elevene gjorde noe slikt, var det helt tydelig at de ikke visste hva de skulle si. Noen i gruppa hørte heller ikke etter når noen av de andre leste opp teksten sin, og var heller bare opptatt av sin egen. Her var det derfor viktig at den voksne spurte spørsmål om teksten til den eleven som hadde skrevet den, og få i gang en samtale i gruppa. Siden dette var første gangen elevene var med på noe slikt, hadde ikke lærerne noen store forventninger. Det var heller ikke et mål at elevene skulle skrive flere utkast av teksten sin. Hovedmålet var at de skulle prøve å skrive noe utenom det vanlige, og lære seg å gi positive tilbakemeldinger til andre medelever.

L97 legger stor vekt på POS i norskfaget. Allerede i 1. klasse står det i L97 at elevene skal snakke om tekstene de har skrevet, og om hva de liker i tekstene til de andre. Så her gjelder det å begynne så tidlig som mulig, slik at elevene kan venne seg til denne prosessen. For mange elever virker det som om det er veldig kjedelig å jobbe med flere utkast, og å måtte skrive teksten på nytt osv. Derfor kan det kanskje være mer motiverende om de bruker datamaskiner, slik at de bare kan gjøre om teksten sin på data, i stedet for å skrive alt for hånd. Dette kan være vanskelig å få til på skolen pga mangel på datamaskiner, men det er heller ikke å regne med at alle har tilgang til datamaskiner hjemme. Da er det bare å se hvordan det går neste gang elevene skal jobbe med POS. Det blir spennende å se... :)

Det muntlige språket i norsk

2005-09-10T01:40:00.000-07:00

Denne uka har vi hatt to dager med forelesninger om det muntlige språket i norsk. Her skal jeg reflektere litt rundt dette emnet. I norsk har vi to skriftspråk; bokmål og nynorsk. I motsetning til skriftspråket har vi mange forskjellige talemål, f.eks forskjellige dialekter omkring i hele landet. Det er viktig å huske at det ikke finnes noen standardiserte regler for talemålet slik det finnes for skriftspråket!

Talespråket er det første vi lærer oss, og vi bruker det mye mer enn skriftspråket. De språklige endringene skjer som regel først i talespråket, og så i skriftspråket. Når vi snakker, er språkbruken vår mye mer spontan og uplanlagt enn skriftspråket. Men når vi chatter og skriver SMS, pleier språkbruken å være nærmere den muntlige enn den skriftlige sjangeren, fordi vi bruker en spontan og uplanlagt skriftform. Når vi snakker, pleier vi også å nøle, avbryte og trekke sammen lyder og ord, noe som ikke pleier å skje i skriftspråket.

Språklydene er også en viktig del talespråket og uttalen. Fonologi kalles læren om uttale, eller lydlære, altså språklydene. Fonologi er viktig i skolen, og med kunnskaper om dette kan læreren hjelpe elever med blant annet talevansker, lese- og skrivevansker og rettskriving.

Test

2005-08-19T01:03:00.000-07:00

Test test. Lurer på om jeg skal bestille mattebøkene på nett..